Ingenting er som å løpe til bussen kl.0830 om morran, for så å være vitne til at den kjører videre uten deg, når du bare er 4meter unna...
Noen dager er fylt med kaktuspigger og glatte bananskall...
Dette er en slik dag...dagen idag har motarbeidet meg fra første stund.
Det er så kjipt å ikke klare det man hadde så store planer om å klare...
Dataproblemer (eller riktigere sagt : mangel på datakunnskaper) = piss!
Vi hadde innlevering av prosjektet i brukerrettet design idag, og det var da meningen at innleveringen skulle skje før kl.1800.
Selv om plansjene mine var leveringsklare, ble det liksom ikke helt match med nedlastningen til leveringssiden.
Her er de ulike bidragene i prosjektet : Brukerrettet design.
(Øverst fra vesntre: Universell utforming, 43 år gammel kvinne (ingeniør),
Nederst fra venstre: 9 år gammel gutt, 77år gammel mann.)
Jeg holdt på til smertepunktet, men uten hell. Det hele endte med en innlevert plansje og løping til bussen (som jeg forøvrig ikke rakk). Spurting fra Oslo S til Brugata var ikke helt planlagt det heller, men shit au, hvorfor ikke når man først er i gang?? Jeg rakk ikke jobben i tide heller. Godt jeg har de kosligste medarbeiderne i verden!
En ting som har vært fint idag, er at høstluften har kommet. Den er så frisk og deilig. Solen skinte også...
Måtte dagen i morgen smile litt bredere til meg.
Slik som sangen så fint sier: "Det kommer en dag i morgen"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar