Det er jo bare å benytte seg av de mange kulturmulighetene som dukker opp på kulturnatt´09.
Jeg dro med meg min gode venninne Siri for å vandre gatelangs denne natten, for å få med meg mest mulig av utvalget som var av kulturelle happening´ s i Oslo by!
Vandringen begynte på Galleri Ram, med en utstillingen "Reality- show", som var av døde dyr dyppet i porselen.
Med en gang jeg gikk inn i galleriet hadde jeg allerede gjort meg opp en mening om at dette var en av de mest spesielle utstillingene jeg har vært på.
Det var møtet med kunsteren selv, som ga størst inntrykk. Vi fikk høre hva intensjonen med utstillingen var, og hun introduserte utstillingen med : "Jeg har alltid samlet på døde dyr , og puttet de i fryseren. Nå fikk jeg endelig bruk for de." Hun gikk også rundt å serverte suppe til de som strømmet inn, noe som alle kommenterte at var så flott da hun selv var kunstneren. Da hun viste oss de ulike skrottene, presenterte hun oss for sin avdøde dvergpapegøye, samt mange andre. I samarbeid med Zoologisk museum, hadde hun også fått tak i eksotiske dyr, som f.eks en apeskalle.
Blandingen av det at det var døde skrotter som var utstilt, med at dette skjøre porselenet var lagt utenpå ga det hele ett spesielt og intenst uttrykk. Jeg følte at det var en utstilling basert på hvor skjørt livet er, og hvor fort man knuser dette. Det var så utrolig uttrykksfult også at det hvite porselenet var så rent og flott å se på, samtidig som det skjulte dyrets skjebne.
Det var blandt annet en puddelskalle som prydet utstillingen. Den var vist frem på en haug med sukker. Dette skulle vise til dyrets skjebne, da eierne hadde igjennom dens liv hadde gitt puddelen mye søtsaker. Så da endte det hele her...med skallen oppå en haug med sukker.
Etter at jeg og Siri gikk ut fra galleriet (jeg, en drage rikere- de delte ut miniatyrdrager) så ble vi bedt på bjørnebærpai til Lise, en venninne av Siri. Det kunne vi da ikke takke nei til!!
Etter noen koselige timer der, bevegde vi oss (Siri, Max og jeg) utover igjen, og mot Høstutstillingen. Skuffende utstilling i år... sett vekk fra "strikketøy bildene". FOR ET FANTASTISK KONSEPT!! Jeg elsket bildene av de uferdige strikketøyene, og de små sitatene om hvorfor de ikke hadde klart å fullføre arbeidet... Helt utrolig herlig!!
Utover det...ikke noe å skrike av glede for...
Forresten...
Jeg sitter nå på Wayne´s Coffee i Vika, og ser på at en due har kommet seg inn i kafeen...
Den tusler rundt her, koser seg med smuler.
En raritet, en deilig feil. Jeg blir så glad for å se at den har det fint, og det er ingen av personalet som har lagt merke til den... Enn så lenge...
